You had me at krystallstrålekraft.

Her om dagen leste jeg en helt fantastisk artikkel om hvordan rap-musikken hypnotiserer hele jordas befolkning til å bli slaver av slemme frimurere.  Nå synes jeg stort sett at internett er et trist sted, men her fant jeg virkelig inngangsbilletten til en hel verden full av morsom snacks. Rihanna, Jay-Z, Lady Gaga og alle andre som har svingt innom hitlistene i det siste er nemlig en del av et avansert hjernevaskprogram som gjør hele verden til apatiske, viljeløse roboter i frimurerenes makt. Forfatteren skriver mest sannsynlig de fleste artiklene sine ved hjelp av tungetale og en hardtarbeidende stenograferende sekretær. Hva i all verden skal man med en rød tråd? Det er forøvrig samme mann som reiste seg opp midt i innlegget til en kreftpasient på et direktesendt debattprogram og bablet usammenhengende i omtrent ti sekunder før han ble loset ut av stramme menn i svarte t-skjorter.

Det varmer hjertet på en gammel grinebiter å se unge idealistiske folk som omfavner sine paranoide psykoser og ikke er redd for å ta opp megafonen og offentliggjøre båndene mellom Jens Stoltenberg og slemme marsboere.

Nå er jeg så heldig at jeg gjennom livet har blitt kjent med en del rap-interesserte mennesker, og kort fortalt er det klin umulig å fotografere de uten at det spretter opp et par hender med akutt revmatisme og fingerkramper. Gjengtegn kalles det. Nå er vel neppe noen av de jeg kjenner knallharde og narkomane nok til å være medlemmer av en gjeng, men like fullt spretter det opp tegn som en stakkars døvetolk ville trengt risikotillegg for å bryne seg på. Det er bare sånn de gjør det har jeg forstått. Litt sånn som gammelrockerne gjør når de løfter peke- og lillefingeren på Iron Maiden-konserter og later som de er 18 igjen. Jeg leste i Dagbladet en gang at det også er frimureri. George W. Bush gjorde dette tegnet ved flere anledninger, og det betyr i følge internett både satanisme, frimureri og generell ondskap.

Sjøl synes jeg det er hyggelig å håndhilse på folk jeg treffer, og later som jeg husker navnet på, og der slår rap-gutta til igjen med noen hilseteknikker som ville fått enhver frimurer til å gremmes over håndtrykket. Jeg sørger alltid å ha noe i begge hendene når jeg ser at det ligger an til en god gammeldags hiphop-hilserunde, så slipper jeg å dumme meg ut og fremstå ukultivert.

Høydepunktet med den artikkelen jeg leste var først og fremst alle de andre artiklene som den ledet meg over til. Da jeg var liten pleide jeg alltid å kjøpe at blad som het En Gal Gal Verden. Der kunne jeg fråtse i sanne historier fra hele verden om trehodete mennesker, Jesus i skyene, Bigfoot og alt som er gøy. Men etter at bladet forsvant har jeg alltid savnet skikkelig grundig vås presentert som rein skjær fakta. Det er ikke på noe som helst tidspunkt antydet at innholdet i disse artiklene er teorier, påstander eller rett og slett resultatet av 30 fleinsopp og ei flaske Absinth. Det er beinhard og skrekkelig virkelighet (uten noen som helst kilder eller referanser selvsagt).

En sann høydare er historien om en SV-politiker som får reise inn i hemmelige militærbaser under jorda som skal beskytte makteliten i Norge når verden går under i 2012. Greit nok tenkte jeg. Plausibelt. Men som alle andre artikler på denne nettsida var dette brevet også skrevet på en stigende rus, og ender opp med transkontinentale t-baner drevet av blå krystallkraft og helt fantastiske ting som ville gjort selv Isaac Asimov sjalu. Det beste er selvsagt at alt dette foregår rett under beina på oss – akkurat nå. Fuck Tusenfryd, jeg vil også prøve krystallkraftbanen!

Men kort oppsummert er det ingen vits i å argumentere med fornuft, da er man enten frimurer eller hjernevaska. Og siden jeg ikke er korpulent eller velstående nok til å være frimurer er det nok alle årene med MTV i min ungdom som snakker akkurat nå. Det er egentlig ikke jeg som skriver dette, det er en telepatisk dekkoperasjon fra mennene i dress via blå krystallhjernestråler.

Yours truly, Frimurerne.